Prosjektets bakgrunn kan kort oppsummeres med spørsmålet:
Ubehandlet treverk, som norsk gran og furu, overlever dessverre ikke lenge i sjøvann når pælemark er tilstede. Det kan enkelt testes ved å hive en trebit i sjøen i mai, festet med et tau fra brygga, og som hentes opp i september samme år. Trebiten finner du kanskje aldri igjen eller den er gjennomboret med småhull fra pælemark og smuldrer opp i hendene dine. Behandlet treverk derimot, som ofte inneholder kreosot eller andre giftstoffer, kan holde i mange år. Imidlertid vaskes giftstoffene sakte men stadig ut fra treoverflaten, noe som fører til mindre og mindre beskyttelse og angrep av skadegjørere til slutt. Giftstoffene lander i sjøen.
Det finnes mange eksempler, blant annet bryggen i Bergen, som dokumenterer pælemarkens appetitt. Rehabilitering skjer ofte ved hjelp av stål-betong konstruksjoner istedenfor treverk. Vil vi bruke treverk som en fornybar og miljøvennlig løsning i framtiden, må vi også bruke miljøvennlige behandlinger som beskytter tre i mange år.
Gjennom forskningsarbeidet i de siste årene har forskerne funnet løsninger som kan erstatte kreosot og andre miljøgifter. Videre forskning må avklare om de gode resultatene som man har fram til nå kan brukes i kommersielle produkter og gjøres tilgjengelig for allmenheten.
Prosjektets hovedmål har vært å øke andel miljøvennlige trekonstruksjoner i marine miljø for å bedre miljøprofilen og samtidig redusere vedlikehold ved bruk av trebehandlinger med lang holdbarhet. Prosjektets delmål var:
Bruk av tre i konstruksjoner er positivt for miljøet. Tre i seg selv binder karbon og ved å erstatte andre materialer (stål og betong) med tre, reduseres også CO2 utslipp forbundet med produksjon av disse materialene. For at tre brukt i marine miljø skal ha akseptable levetider må det behandles. Historisk er det brukt giftstoffer til dette og det mest kjente er kreosot. Bruk av dette er ikke lenger tillatt for privat bruk og derfor arbeides det intenst for å finne alternativer. I dette prosjektet er ulike alternativer testet på flere ulike steder i Moss. Både i Moss Havn og på Skjærgårdstjenestens badeflåter som har vært satt ut i Mosseregionen gjennom badesesongen 2019.
Testområdene brukt i dette prosjektet har vist seg å være aktive områder. Det er i hovedsak pælemark og pælelus som angriper tre i sjøvannet. Det er funnet to ulike arter av pælemark og en type pælelus og det viser seg at testområdene i Moss har noe høyere aktivitet av de to organismene enn NIBIO sitt testområde i Drøbaksundet.
Punktvis oppsummert har prosjektet vist følgende resultater: